Å ha hund medfører et stort ansvar. Skal du kjøpe valp, eller for den saks skyld en voksen hund, så er det mange ting du bør tenke nøye gjennom før du tar det store skrittet å få en firbeint venn i hus. Vi har en liten oversikt over hva du bør vurdere forut for anskaffelse av hund.

Er du en hundeperson?

Første spørsmålet du må stille deg selv er hvorvidt du (og din familie) virkelig ønsker å ha hund eller om det er en kortsiktig emosjonell situasjon som styrer behovet for å anskaffe hund. Husk at hunden er liten og søt valp bare noen få måneder, deretter kommer hverdagen med faste daglige forpliktelser overfor hunden. 

Derfor anbefaler vi at før du anskaffer hund så bør du sette deg inn i hva det innebærer å ha hund. Les hundelitteratur og prat med andre hundeeiere, samt de som har sluttet med hundehold. Forsøk å danne et mest mulig komplett bilde av ansvaret og arbeidet som hører til hundehold.

Ikke legg ansvaret på barna

Barn styrer ofte etterspørselen etter anskaffelse av hund. Mange foreldre sier betinget ja til anskaffelse dersom barna lover å ta ansvaret for hunden, samt gå tur med den hver dag. Dette er feil. Barn klarer aldri å forstå de fulle konsekvensene av å anskaffe hund, og derfor er det foreldrene som må akseptere og bære ansvaret og arbeidet. Dersom barna klarer å utføre sine plikter i forhold til hundeholdet så er det helt topp. Men dersom barna ikke vedlikeholder interessen og klarer forpliktelsene må foreldrene trå til å vise ansvar i forhold til den oppfølging hunden krever.

Hva slags hundeperson er du?

Hvis du har funnet ut at du du ønsker å ta skrittet ut å anskaffe hund så er det veldig godt med litt selvinnsikt før du velger rase/type hund. Noen mennesker er aktive friluftsmennesker, noen ønsker å utøve hundesport mens andre liker best sofaen i stua. Andre har tusen jern i ilden og lite tid til et aktivt hundehold. Dessuten har vi ulike familiesituasjoner. Noen bor alene mens andre har stor familie. Noen bor i en liten leilighet mens andre bor i store hus på landet. Alle slike forhold spiller inn på valg av hund, og du bør tenke nøye gjennom hva slags hundeperson du og din familie er.

Valg av hunderase

Når du har sett deg selv i speilet så kan du begynne å tenke på valg av hund.

Skal du ha valp eller voksen hund?

Kjøper du en valp får du en liten søt krabat som du kan forme fra dens første livsfase. Ulempen er selvfølgelig at det kreves mye tid til å trene opp valpen på elementære ting som renslighet, atferd, sosialisering, osv. Dessuten krever valper din tilstedeværelse i langt større grad enn en voksen hund.

Anskaffer du en voksen hund så får du en hund som har blitt formet av sin forrige eier, og det kan være på godt og vondt. Pass på at du ikke ender opp med en problemhund hvis du ikke har lang erfaring med hund og har evnen til å arbeide med slike.

Hvilken hunderase?

Ulike hunderaser har ulike egenskaper og stiller forskjellige krav til sin eier. Således er det viktig at du sørger for en best mulig match mellom deg som hundeperson og rasens egenskaper utover utseende. Ta for deg hundelitteratur og identifiser følgende egenskaper og forhold ved hunden:

• Gemytt - enmannshund vs familiehund:
  Enkelte raser ønsker bare ha én herre. Noen passer dessuten ikke til den som blir hundeeier for første gang. Dessuten passer enkelte hunderaser bedre i familier med barn enn andre. Disse rasene er roligere, mer balansert og behagelige i forhold til barn. Mellomstore og store raser er ofte mer velegnet for barnefamilier enn små hunderaser.
• Størrelse:
  Enkelte foretrekker liten hund, mens andre gjerne vil ha middels eller stor hund. Påvirker plassbehov i bil og hjem.
• Pels:
  Kort etter lang pels? Lang pels er deilig, men krever mer stell enn kort. Den korte pelsen er oftest striere og setter seg fast i alle tepper og typer stoff. 
• Sykdommer:
  Enkelte hunderaser er mer sykdomsutsatte enn andre, ofte grunnet usunn oppdrettspraksis. HD er et typisk eksempel på dette. Små hunder lider også ofte av øyelidelser. Allergi og kreft er også ofte forekommende i enkelte raser.
• Levetid.
  Små hunder lever lengre enn store hunder, ofte dobbelt så lenge.
• Fysisk aktivitet & mosjon:
  Enklete hunderaser trenger bare mye mosjon. Andre er fornøyd hvis de får bevege seg noen minutter om dagen. For eksempel må man ikke stenge en border collie inne i en byleilighet med 20 minutter lufting om dagen. 
• Psykisk stimuli:
  Settere, border collier, schaefere og en rekke andre hunderaser trenger ikke bare mye mosjon, men også hjernemosjon. En frustert hund er ikke morsomt. Agility, lydighetstrening og generell mosjon stimulerer hundens psyke, og du bør derfor kartlegge nøye hva din aktuelle rase krever og hvordan det matcher deg.
• Pris og kostnader ved rasen:
  Kjøpssummen på en rasehund starter fra kr 7.000 og oppover vs blandingshund som er gratis eller koster noen få hundrelapper. Men kjøpssummen er bare en del av totalkostnaden. Veterinærkostnader, forsikringer og ikke minst god hundemat koster penger. En stor rase spiser selvfølgelig mye mer enn en liten hund, opptil 4-6 ganger så mye. Sykdomsutsatte hunderaser gir ofte høyere veterinærregninger. En konsultasjon koster gjerne fra 500 kroner.
• Tilgjengelighet:
  Enkelte hunderaser er vanskelig å få fatt på. Du kan risikere å måtte vente flere måneder før du får ta i den hunden du ønsker.

Valg av oppdretter

Det finnes gode og dårlige oppdrettere. Således bør du sjekke nøye hva oppdretteren står for før du velger å kjøpe hunden du ønsker.

• Velg oppdretter som stiller krav til deg:
  Seriøse oppdrettere selger ikke hunder til mennesker de ikke opplever skikket til å ha hund. De stiller en rekke krav, herunder at man holder kontakt gjennom hundens liv slik at de blant annet får tilbakemelding på resultatet av parringene.
• Seriøs oppdretter med dokumenterte resultater:
  Be oppdretter dokumentere stamtavle og meritter på utstillinger og prøver, spesielt på mor og far til valpen. Dessuten kan du få et mer helhetlig bilde dersom du spør om egenskaper og resultater på øvrige hunder til oppdretter. Sjekk spesielt rundt sykdom, helse, gemytt og prestasjoner innen hundesporten. HD testresultater på mor og far er et "must" å se forut for valpekjøp. 
• Still kritiske spørsmål:
  En ærlig og seriøs oppdretter vil gi deg et komplett bilde om hunderasen og anene til hunden du kjøper. Dersom det fremsettes påstander eller gis svar på spørsmål som går på tvers av hva du har lest på Internet og i bøker, så bør du bruke kritisk sans til å vurdere substansen.
• Be om referanser:
  Er du i tvil om seriøsiteten til oppdretter, be om å få referanser. Sjekk disse.
• Pass på internet svindel:
  Desverre finnes det mange utspekulerte personer som prøver å lure deg ved hjelp av internet. Klikk her for å lese mer om dette.

Hvilken valp i kullet?

Når du har funnet din oppdretter med et kull av din aktuelle rase, så er det neste spørsmålet hvilken hund du skal velge fra kullet. Skal du ha en tøffing eller rolig hund? Aktiviteten i kullet kan gi deg indikasjon på hundens atferd senere i livet. Se hvordan valpene leker sammen, hvem som er mest frempå, hvordan de reagerer på mennesker, hvilken konkurranse de har om matfatet etc. Generelt er tisper roligere enn hanner. Men det er selvfølgelig også forskjeller på valper av samme kjønn.

Hvis mulig anbefales det å besøke oppdretter flere ganger før du tar valget av hund. Studer kullet nøye og se hvordan valpene utvikles fra fødsel til du tar ditt valg. Når valget er tatt anbefaler vi at du fortsetter å besøke oppdretter. Det gir muligheten til å bli kjent med valpen din før du henter den hjem, og den vil føle seg mer fortrolig med å bli tatt ut av miljøet sitt. 

Lykke til!