Hvis du er interessert i å ta frem det beste i hunden din, samt sørge for at den lever et sunt og godt liv, anbefaler vi deg å anskaffe Kobuks håndbok «Fôring av hunder». Vi bringer et lite utdrag fra håndboken.

Stig Marthinsens håndbok om «Fôring av hunder» gir 104 sider med praktisk og nyttig innføring i hundens ernæringsbehov, vurdering og valg av hundefôr, praktisk fôring og fôringsplaner. Den omfatter egne avsnitt for drektige og diegivende tisper, valper, familie og brukshunder, jakthunder, trekkhunder, samt seniorhunder.

Utdraget fra håndboken omfatter som følger:

    1. Hunders ernæringbehov
        1.1. Næringsstoffene
        1.2. Individuelle ernæringsbehov
        1.3. Balansert kosthold
    2. Vurdering og valg av hundefôr
        2.1. Studer garanterte analyser
        2.2. Studer innhold
        2.3. Produksjonsprosess viktig
        2.4. Studer resultatet av fôringen
        2.5. Pris indikerer kvalitet
        2.6. Fôret kun én av flere faktorer
    3. Praktisk fôring
        3.1. Fôringsfrekvens
        3.2. Tilvenning
        3.3. Fire trinn ved fôring av aktive hunder
        3.4. Spiseforskrifter

1. Hunders ernæringbehov

Hunden er i slekt med ulven, og har således sin opprinnelse blant rovdyrene. Den er kjøtteter, hvilket vi kan se gjennom dens tannsett og korte fordøyelseskanal. Det opprinnelige, naturlige kostholdet baseres på byttedyr, som hovedsaklig består av protein og fett. Derfor er tilførsel av animalske proteiner og fett en viktig del av hundens kosthold.

1.1. Næringsstoffene

Hundens ernæring består i hovedsak av tre næringsgrupper; proteiner, fett og karbohydrater. I tillegg er det behov for endel vitaminer og mineraler i mindre mengder. Næringstilførselen har grovt forenklet to hovedfunksjoner; å bygge opp og vedlikeholde basisfysikken, samt å gi energi som forbrukes ved indre prosesser og muskelanstrengelser.

**Næringsstoffenes formål**
Proteinenes formål er først og fremt å bygge opp og ved-likeholde kroppen; muskler, kjertler, kroppsvev, hud, etc. Omdannes også til energi, men mindre effektivt enn fett.
Fett har som formål å skaffe energi til kroppens forskjellige prosesser; gi varme, beskytte verdifulle organer og gi blank og god pels. Samtidig skal fettet være hoveddrivstoffet ved fysiske anstrengelser.
Karbohydrater gir energi- og tilfører glukose til hjernen og musklene.
Vitaminer er kritiske for vekst og vedlikehold av en god helsetilstand. Gjør hunden motstandsdyktig mot skader og sykdommer.
Mineraler er viktig for beinbygning, tenner med mer. De opprettholder hundens væskebalanse og påvirker kjemiske reaksjoner.

1.2. Individuelle ernæringsbehov

Den enkelte hunds næringsbehov henger sammen med individuelle faktorer som genetiske anlegg (rase), alder, størrelse/vekt, aktivitetsnivå (intensitet x tid) og midlertidige situasjonsbestemte faktorer som temperatur, stress, etc. Likevel er det grunnleggende fellestrekk ved ernæringsbehovet til de fleste hunderaser. I utgangspunktet vil således ikke fôringen av schäfere være annerledes enn for eksempel Irsk Setter og Siberian Husky.

1.3. Balansert kosthold

De tidligere nevnte næringsstoffer er også de naturlige bestanddeler i et hundefôr. Men det finnes mange typer proteiner, fett, etc., og det er ikke minst veldig mange forskjellige råvarer/ingredienser – av høyst variabel kvalitet – som kan brukes til å sette sammen et hundefôr. Generelt kan man si at animalske proteiner og fett er overlegne vegetabilske, grunnet høyere næringstetthet, det vil si forekomsten av essensielle næringsstoffer pr. gram fôr.

Det avgjørende for god fôring er best mulig råvarer, satt sammen til et riktig og nøyaktig balansert kosthold. For lite av én faktor gir udekket behov, mens for mye av den samme kan også gi problemer. Samtidig kan én eller flere av fôrets komponenter påvirke utnyttelsen av en annen.

2. Vurdering og valg av hundefôr

Hundefôr varierer mye i kvalitet og pris. Flere fôrmerker inneholder billige råvarer med dårlig kvalitet. Hunder bør ikke basere kostholdet på slike produkter.

2.1. Studer garanterte analyser

Ved valg av hundefôr er det viktig at hundens ernæringsbehov dekkes. En reell vurdering og eventuelt sammenlikning av hundefôr bør derfor gjennomføres for å se om egenskapene tilfredstiller din hunds behov.

2.2. Studer innhold

Forsøk å finne ut hvilke protein- og fettkilder som benyttes i hundefôr, ettersom dette forteller mest om kvaliteten. Bruken av animalske ingredienser i fôr indikerer normalt høyere kvalitet enn for de fôrene hvor vegetabilske kilder brukes. En innholdsdeklarasjon forteller forøvrig lite om fôrkvalitet, da kvaliteten på ingrediensene ikke fremkommer.

2.3. Produksjonsprosess viktig

Fremstillingsmetodene for tørrfôr er også meget viktige med hensyn på den kvaliteten fôret har når du gir det til din hund. Kraftig varmebehandling i produksjonen kan medføre at man taper viktige fettsyrer, vitaminer og mineraler. I tillegg vil fôret lettere kunne harskne.

2.4. Studer resultatet av fôringen

For deg som hundefôrkjøper, kan det være svært vanskelig å foreta en grundig forhåndsvurdering av hvilke ingredienser som benyttes i ulike fôr og hvordan de er produsert. Derfor er det viktig å se på konkrete resultater ved bruk av ulike fôrtyper.

2.4.1. Pels og hud

Hundens pels og hud er ytre tegn som kan fortelle deg mye om kvaliteten på det fôret du benytter. En fin og blank pels krever riktig kost. Dette henger sammen med næringsstoffenes virkning på pels og hud.

2.4.2. Fordøyelse

Fôrets fordøyelighet er også gjenstand for vurdering av fôrkvalitet. Fordøyeligheten av et fôr kan du selv til en viss grad observere. Hundens avføring bør være begrenset, fast og tørr i konsistensen. Fargen bør være mørk.

2.4.3. Unngå volumfôring

Fôret bør i tillegg ha en høy energitetthet – det vil si høy omsettelig energi, slik at minst mulig fôr må gjennom hunden. Det er imidlertid viktig at hunden oppnår metthetsfølelse, slik at trivselen opprettholdes.

2.4.4. Smakelig fullkost

Smakelighet på fôret er viktig, slik at hunden tar til seg føde raskt, også under harde anstrengelsesperioder. Men en skal være klar over at ikke alt som smaker bra og ser godt ut nødvendigvis er ernæringsmessig bra for hunden. Her kan en trekke paralleller til søtsaker for mennesker. Hunden fokuserer fôret gjennom nesen. Fôrets utseende har derfor ingen betydning for apetitten.

2.5. Pris indikerer kvalitet

Normalt koster kvalitetsfôr mer enn dårlige fôr. Det skyldes at de beste og klart dyreste ingredienskvalitetene brukes, fordi man ikke ønsker å gå på akkord med kvalitet.

Kostnaden ved fôring trenger ikke bli høyere ved bruk av dyre kvalitetsfôr fremfor billige og dårlige fôr. Det skyldes at dyre hundefôr normalt gir mer næring pr. gram fôr enn billige. Således behøves mindre mengder.

2.6. Fôret kun én av flere faktorer

Avslutningsvis vil vi si at fôret bare er én – men viktig – del av det som gjør en hund god. Faktorer som trening og genetiske anlegg er også viktige faktorer. Derfor er det viktig å huske at det hjelper lite med optimal fôring hvis man eksempelvis trener hunden feil. Men skal hunden utnytte sitt genetiske potensiale, nyttiggjøre sitt treningsnivå og ha mulighet til å yte sitt beste under konkurranser, må ernæringen være riktig!

3. Praktisk fôring

Som nevnt tidligere avhenger hundens næringsbehov sammen med individuelle faktorer som genetiske anlegg, alder, størrelse/vekt, aktivitetsnivå og midlertidige situasjonsbestemte faktorer som temperatur, stress med mer. Vi vil her derfor forsøke å formidle noen generelle råd om fôring.

3.1. Fôringsfrekvens

I utgangspunktet skal en hund ha mat én gang pr. dag. Men hunder i aktivitet, unghunder og hunder i kalde områder trenger mange kalorier fordelt på små doser.

Løps- og jakthunder arbeider hardt. Derfor er det viktig å ikke overbelaste magen. Under anstrengelsesperioder anbefales du å fôre lite av gangen, men så ofte som mulig, for eksempel 4-timers intervaller.

3.2. Tilvenning

Uansett hva man fôrer med, eller har tenkt å bruke, må man huske at det tar lang tid – opptil 2-3 måneder – for hundens fordøyelsessystem å helt tilpasse seg en ny fôrsammensetning. Derfor bør skifte av fôr praktisk foregå gjennom en gradvis erstatning av den gamle fôrtypen med den nye over noen uker. Det betyr at fôrtypene mikses cirka 1:1 i starten for deretter gradvis øke andelen av det nye fôret. Den nevnte fremgangsmåten vil sikre en relativt stabil tarmflora hos hunden, som er en betingelse for god utnyttelse av fôret. I samme anledning nevner vi også at hunden bør ha fôr av jevn kvalitet, og man bør helst unngå hyppige skift av fôr.

Aktive hunder, som jakt- og trekkhunder, trenger en fettrik kost. Disse hundene bør spise en fettrik kost selv utenfor den aktive sesongen. Ved å holde hundene på en slik kost, holdes «maskineriet» bedre vedlike for å mobilisere og forbrenne fett. Dermed er de bedre forberedt til å forsyne musklene med «drivstoff» som behøves når treningen starter. Men unngå overfôring.

3.3. Fire trinn ved fôring av aktive hunder

Følgende punkter kan anvendes ved fôring av hunder:

Beregn hundens energibehov
Beregn det valgte fôrets omsettelige energiinhold
Kalkuler hvor mye hunden trenge av det valgte fôret for å dekke energibehovet
Dobbeltsjekk at fôring etter energibehov samtidig dekker hundens øvrige næringsbehov.

3.4. Spiseforskrifter

Den som vil oppfostre og ha en sunn og atletisk hund må være beredt på å bruke penger på et tørrfôr av beste kvalitet. Dersom hunden ikke fôres riktig vil du aldri utnytte hundens potensiale, selv om du satser aldri så mye for å få det til.

En voksen brukshund, som kun holdes i normal turaktivitet, trenger kun å fôres 1 gang om dagen. Måltidet skal foregå til faste tider for best å utnytte fôret. Hunder i stor aktivitet bør som nevnt fôres flere ganger om dagen.

Hundens mat skal ikke være verken for kald eller varm. Gammel mat skal heller ikke bli stående i matskålen, da bakterier kan utvikles. Kast maten som ikke spises opp og vask matskålen etter bruk.

Dersom hunden ikke spiser maten, fjern maten som for valpene. Dette vil sørge for at hunden lærer seg å spise når maten fremsettes. Er hunden overvektig, vil det dessuten ikke være noen fare om den går uten mat noen dager (den kan i midlertid ikke gå uten vann).

Dersom spisevegringen vedvarer, bør veterinær kontaktes for å se om hunden lider av noen form for sykdom. Sykdommer kan medføre spisevegring.

Til slutt vil vi minne om behovet for å gi hunden tilgang til friskt vann. Væskebalansen er like viktig som fôret. Faren for dehydrering er alvorlig under langvarige anstrengelser. En hund som arbeider opp mot sitt maksimale, trenger minst 5 liter vann i døgnet!